Yr.noYoutube

LITEN FUGGEL

Det fins ein fryd i skjøre siv,

i kver antydning av et liv

Det står ein lyd fra fuglatrekk,

som seie alt ska falla vekk

 

Det fins ein klang i malm og løv,

som seie alt ska bli te støv

Som nattens rov ska alt bli glømt,

av denna lov e   alle dømt

 

Ref:

Men hvis eg ser ein liten fuggel,

så fyke lavt på gylne vinger

då plukk eg an   ner, med mine hender

 

Så kanskje synge du ein sang,

om himmelrik og fjerne land

om smale smau og vildenvei,

om trygge havn og  farbar lei

 

Mellomspill

 

Ref:

Ja, hvis eg ser ein liten fuggel,

så fyke lavt på gylne vinger

då plukk eg an   ner, med mine hender

 

Så føre vinden deg av sted,

når minnet ditt e lyst i fred

Det finnes trøst det fins ei havn,

for kver ein savna,  kvert et navn

 

Mellomspill:

 

Ref:

Ja, hvis eg ser ein liten fuggel,

så fyke lavt på gylne vinger

då plukk eg an   ner, med mine hender

 

Ja, hvis eg ser ein liten fuggel,

så fyke lavt på gylne vinger

då plukk eg an   ner, med mine hender 

 

Så kanskje synge du ein sang,

om himmelrik og fjerne land

Om smale smau og vildenvei

om trygge havn og farbar lei.

MÅNEMANNEN

 

Den første morgentime er i rute

for natten er blitt gråhåret og blek.

Nå holder verden pusten sin der ute

og månen er en gyllen tankestrek

 

Refr:

Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.

Nå er det sent. Nå er det tidlig.

Se, månemannen bukker dypt og stilig.

 

En dannet bil slår blikket ned i svingen

Der står en grønnøyd hulder uten klør.

Hu var der visst! Men nei, nå er der ingen.

Hun flyktet mellom natt og dag og trær.

 

Refr:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MEN GÅR EG ØVE ENGENE

 

Men går eg øve engene, der himmelen e vid,

då sei te meg – for hendene e tome,

då sei meg, onnekvinner i kornskurens tid:

Kim gir meg sitt hjerta så ein blome?

 

Kim gir meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,

så ein duft så leke med meg øve kinnå,

så eg på mine stiar mot forgjengelse og høst,

ikkje reddast for den ytterste grindå?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

VUGGEVISE

 

Sov, du jentå mi, sov litlegutten

Ta med dagen i drømmen nå.

Solå hilste god natt imot slutten,

la seg stilt ner i sjøen blå.

Pusekatten og vove-bisk

og fuglen så song borti kratt,

store kvalar og liten fisk

dei gjespe mot svarte natt.

 

Sov, prinsessa, og sov, litle prinsen,

sov, soleier og kløver-eng.

Bjørkeskogen har byssa inn sin

sommarbris på den grønne seng.

Bamse Brakar og Mikkel rev

og trollet i berget det blå

e blitt trøtte av lek og strev.

Hos Jon Blund sove de nå.

hos Jon Blund sove de nå.

 

Ja, sov alle med kinnet på putå.

Jordå sitte i stolen sin,

kikke ut av den mørka rutå,

stenge huset og dør og grind.

Krig og brannar og vonde menn

kan banka med stokk og hov.

Jordå jage de vekk igjen.

Så sov, små skattane, sov,

så sov små skattane sov.

ELISABETH OG ELINBORG

 

Litla søta Elinborg

står opp ein vakker måren.

Hu synge og hu danse fritt

og glede seg om våren.

Hu leke seg med blomstene

og skinne som ei dronning.

Hu elske alle fargane

og den milde duft av honning.

 

Elisabeth Maria

har blåe klare øyne.

Hu male alle fargane

som fins i sommardøgnet.

Då drømme hu og smile blidt,

har verden på si sia.

Du e ei fager stjernesol,

Elisabeth Maria.

 

Så blir allting stille

og fuglavinger kvile.

Den fagre solå sove nå

mens månen hente smilet.

Så hviskes ein historie

før alle snart må tia.

Og nå sove litla Elinborg

og Elisabeth Maria